Stevnerapport- Tønsbeg Triathlon

InShot_20230603_180856972

Det gikk ikke etter planen nei.
Jeg har vært i nydelige Tønsberg og deltatt på triathlon.
Årets første svøm-sykle-løp skulle holdes, og jeg har trent godt et helt år.
To ganger til dagen på det jevne, med en variant av disse idrettene.
Mitt lokale triathlon ble ikke avholdt, så derfor speidet jeg meg ut dette.

Vi reiste avgårde fredag formiddag, det tok tross alt åtte timer med bil.
Meg og kameramann, livet skal nemlig bli dokumentar,
Sindre lager dybdeintervju av meg som avslutning på master.
Begivenheten måtte han få med seg, som en avslutning på 5 måneder med filming.

Jeg stilte til Start med vissheten om at jeg hadde gjort alle tingene jeg har bommet på før riktig denne gangen.
Kontroll syklet løypa, planlagt mat, alt var i orden på papiret.

Først ut var det svømming, og det gikk middels minus.
Basseng og utendørs er ikke det samme, det visste jeg på forhånd.
Det har vært alt for kaldt i Stavanger til å øve utendørs, men jeg har øvd mye inne. Men å svømme i hav i 13 grader er ikke det samme som gamlingen.
Jeg kom meg uansett i mål på en måte, selv om det ikke ble så bra som jeg hadde sett for meg.
Pers på fire fem minutter betyr lite når man føler det burde gått bedre.

Overgangen derimot perfekt, ny drakt fløy av og jeg var klar på sykkelen på rekordtid.
Medvind og alt var med min side.

Helt til 13 km inn, kjedet hoppet av i en oppoverbakke.
Jeg måtte av sykkelen for å fikse.
Når jeg fikk det på igjen knakk adjusteren på bakgiret.
Og jeg ble stående uten sykkel, og uten mulighet til å fullføre løpet.
Jeg ble så lei meg. Alt til ingen nytte.
Alt arbeidet forgjeves.
Jeg ble plukket opp med følgebil med halen mellom beina, og ødelagt sykkel.

Det ble besluttet å likevel gjøre løpedelen.
Den gikk veldig bra, men det var de tyngste 10 kilometerene jeg noensinne har løpt.
Mest fordi de føltes meningsløse ut, og fordi jeg var i god løpeform.
Men jeg er glad jeg fullførte den delen.
Det hadde virkelig vært et nederlag å gi seg der jeg kunne påvirke, så det er jeg stolt av.

Så er jeg klar for revansj til neste år, for det var en vakker løype arrangert av en flott klubb.
Og sure minner skal vaskes bort!

Det er viktig å fortelle når det går bra, og når det går dårlig.
Lære av følelsene når ting ikke går som det skulle, og aldri ta negative beslutninger før man har tenkt seg om.


#Triathlon #treningsglede #helse
(takk til Leif Ole Vea for fine bilder!)

Andre innlegg