Målet er ikke alltid det du først tror
Din reise blir ikke mindre betydningsfull, selv om andre har fått til mer.
Når jeg sto der bak kulissene under verdensmesterskapet i styrkeløft i Afrika, så kjente jeg meg ikke sterk. Vanligvis pleier jeg å være midt på treet i de fleste rom, gjennomsnittlig idrettsutøver med egen sti.
Men bak de store svarte gardinene var det første gang jeg kjente meg litt “liten”, naturlig nok det, der verdenseliten varmet opp til å delta om hvem som var best i verden.
Det slo meg at dette kanskje kan være en følelse mange sliter med, det å føle seg litt bak alle andre. Kanskje spesielt når man er fersk.
Jeg kjente også et stikk av nedstemthet når jeg tenkte over egen utvikling, med alle skader og slikt som gjerne har stoppet meg fra mitt potensiale.
Første primale tanke var altså negativ.
Men så slo det meg, hvor ville jeg heller være, på scenen eller bak her og hjelpe?
Jeg var ikke sikker på svaret der, hadde jeg byttet fem dager med opplevelser fra andre mot egen løfting? Det kunne jeg faktisk ikke svare på. Det var vanvittig berikende for meg å oppleve andres oppturer og nedturer, og det er også det som har holdt meg i idretten så lenge. Det å se andre lykkes, samt å få små oppturer selv på egne utfordringer, selvsagt.
Og jeg var vitterlig kommet like høyt som jeg en gang drømte om, til verdensmesterskapet?
Kanskje ikke den stien jeg så for meg, men umåtelig stolt likevel.
Man kan selvfølgelig ikke sammenligne det å hjelpe en utøver på VM og å delta selv, men opplevelsen det ga meg sto til gull.
Jeg satt i stolen på mandag og prøvde å fordøye alt jeg har vært med på, det er så mye, så mange opplevelser, jeg vet ikke hva jeg skal si til folk når de spør hvordan jeg hatt det.
Det beriket meg på en måte som vil for alltid sette positive spor, som utvikler meg videre i min reise. Det er så mange små øyeblikk, som kommer til å definere meg for resten av mitt liv. Og dette skjedde fordi jeg ikke ga opp, når ting ikke helt ble som det skulle.
Kunne aldri sett for meg dette tross alt. Reisen din kan fort bli annerledes enn du har tenkt, men den trenger ikke nødvendigvis bli dårligere, bare fordi du ikke nådde det målet du selv hadde satt deg i starten.
Ikke gi opp, bare fordi du føler deg liten. Hvor du skal kan du ikke bestemme når du starter.
Og hvor lang tid det tar deg å nå målet ditt, det finner du aldri ut før du prøver.
Kanskje du når det, kanskje noe annet dukker opp på veien.
