Dumt med skadefryd

Skadefryd, det er litt gammeldags synes jeg.
Denne praksisen med å bite noen fordi de gjorde en feil, spesielt om denne personen i tillegg ellers har fått mye til.
Jeg ser kjente profiler som gir av seg selv, og en dag så sier de noe feil, så kommer det masse sultne lovende inn og glefser.
“Du sa at sånn var sånn, vet du ikke at sånn er sånn?” Du som er profilert, du burde vite bedre. Du som har en master, dette burde du kunne fra før.

Utdannelsen blir avleggs, ting man trodde var sant, kan vise seg å være utdatert.
Sånn er det.
Vi har selvfølgelig et ansvar å sjekke opp det man skriver, men av og til har kilden gjerne vært gamle.
Gjerne vi ikke nyanserte saken godt nok, kanskje vi misforsto,
Sånn skjer jo.

Jeg har tatt feil mange ganger og lært noe av det hver gang.
På grunn av det er det lettere å være kildekritisk, lettere å ikke hoppe på det nyeste alltid, vente til ting blir mer nyansert.
Det som skinner mest, er ikke nødvendigvis det som skinner lengst.
Men jeg har har vært rimelig sikker i mine påstander mange ganger, til jeg sjekket opp og fant ut at jeg hadde feil.
Da er det godt å slippe å stå i skammen, fordi noen vil gni det inn.

Problemet med kunnskap er at jo mer man kan, jo større felt vet vi at vi ikke kan.
De flinkeste jeg kjenner, de er klar over at det finnes mange gode svar.
Det blir vanskelig å velge bare ett. For det er sjeldent en løsning til et spørsmål.
Så det blir gjerne litt usikre på hva de skal svare, så svaret blir litt vagt.
Det er vanskelig å være konkret, når det finnes mange riktige løsninger.
Den løsningen som fungerer best, det er den du klarer å holde deg til.

Før tenkte jeg det bare var å løfte, nå handler det om periodisering, kilo belastning, autoregulering, reps i reserve og alt mulig.
Før var alt enkelt. Jeg bare gjorde.

Det er ikke så lett å være sikker lengre. Men en ting kan du vedde på,
Noe nytt kommer, som er bedre enn det vi kan nå, og det nymotens blir gammeldags.
Så det er bedre å holde litt tilbake, når man angriper noen, for plutselig er det du som står i gapestokken.
Og da er det greit å ikke være den som gapet høyest.
Folk husker sånn.

Vær heller litt grei.
Gi beskjed om noe er feil, de fleste sier ikke feil med vilje. Skriv slik du ville fått beskjeden selv. Ikke heng ut.
De tror bare at det de skriver er riktig.
Da er det lite vits å angripe. Det ender sjeldent i enighet. Og en feil burde ikke ødelegge for ti riktige.
Formidler man slik på rett måte, så vokser begge to.
Det er nok kunnskap til alle.