Endre på vaner

Nå har kulden satt seg skikkelig i Stavanger også, regner med det har vært vinter lenge for folk med annen boplass.
Tredemølle er noe jeg prøver å unngå, mest fordi noe av det jeg liker best med løping, det er å komme meg rundt.
Se meg rundt i byen min, bli kjent med områder, slik jeg ble kjent med alle kriker og kroker der jeg var barn.
Da var vi ute og lekte. Og kunne hver en blindgate.
Og hvem som hadde de beste eplene på epleslang.

Men akkurat nå er det kaldt og litt glatt, og da er det greit å iallefall ta intervallene innendørs.
Så slipper man å ha på så mye klær også.
Spesielt når man skal bli god og varm av tunge intervaller.

Jeg merker meg noe spesielt, at hver gang jeg beveger meg på møllen, så er det litt vanskelig i starten.
For det er ikke det jeg pleier å gjøre.
Det tar tid å omstille seg. Men når jeg har gjort det en stund.
Da blir det den nye normalen.
Plutselig er det mest praktisk å løpe inne, i varmen, med alt tilgjengelig rundt meg.
Påfyll av vann fra veggen, mobiltelefonen like ved.

Det virker som jeg er et vanedyr, for det er lett for meg å havne i vante mønstre.
Men av og til må man bare bryte opp, gjøre det mer beleilig for seg selv.
Om det bare er for sesongen.
Har man aldri gjort det før, så er det en selvfølge at de føles rart ut i starten.
Da er tross alt det man er mest vant til det letteste å gjøre.
Og tryggest.

Jeg liker å pirke borti ting, gi meg en liten grunn til å vurdere hva jeg gjør.
Slik at jeg får det lille sparket til å utvikle meg.
Det gjør jeg ikke bare med tredemøllen, jeg gjør det ellers i livet også.
Det er for meg utrolig vanskelig å være objektiv til egen husblindhet.
Ved å komme meg ut av vanene er det lettere å se på dem fra avstand.
Og finne ut hva jeg vil tilbake til. Eller bort fra.

Noen andre som har det sånn?