Har du noen svakheter?

Det er en styrke å være bevisst på sine svakheter.

Når jeg var yngre likte jeg best å trene det jeg var god på, det jeg fikk til uten for mye øving.
En av grunnene til det, var at det kunne være slitsomt eller ubehagelig å akseptere hvor dårlig jeg var i noe.
Enklere å ignorere enn å ta bruke egentid på det.

Det resulterte etterhvert i store flaskehalser, som holdt meg tilbake fra å komme dit jeg ønsket.

Lav mobilitet, lite i stand til å utføre tekniske øvelser, men veldig sterk.
Beinpress med masse vekter, med knesurringer og knevondt,  istedenfor å jobbe med mobilitet og teknikkutførelse, slik at jeg kunne ha jobbet med bedre øvelser.
Heller mye vekt, enn kvalitet på repetisjoner.

Jeg burde ha akseptert at det var en læringskurve på noen av de gode øvelsene, som for eksempel knebøy, men jeg valgte heller å ta øvelser som jeg fikk til med en gang.
Istedenfor å jobbe med mine svakheter kom det heller ganske mange andre varianter på banen, som styrket egoet. Men ikke ga gode resultater egentlig.

Ikke før styrkeløft ble en del av livet mitt begynte jeg å gå mot problemene mine. Jobbe med svakheter. Trene teknisk.
Der var det veldig tydelig at disse flaskehalsene holdt meg tilbake.
Når en slik ble borte, så genererte det et langsiktig godt resultat.
Hvor man slet i løftet i øvelsene er en svakhet, dette ordnet man bort med tilleggsøvelser som målrettet jobbet mot dette.
Disse øvelsene tvang deg til å jobbe direkte med det du var svakest i.
Være på problemet og øve det mindre.

Det endret noe i meg, å jobbe med svakheter gjorde meg bedre. Mye bedre enn å unngå dem. Jeg ble sterkere, bedre i idretten min. Og hodet ble tøffere også.

Dette har blitt en del av meg. Det å gå mot svakhetene, prøve å utvikle meg videre. Istedenfor å bare trene egoet.
Men viktigst av alt, akseptere det jeg alltid kommer til å være dårlig på. slå ring rundt det, og
Sørge for at andre aspekter holder det i sjakk.
Gjøre det jeg kan og ikke snu ryggen til problemet.