Hvordan ender man opp her?
Hvordan ender man egentlig opp her?
Umåtelig mange opplevelser senere, trening og idrett har ført meg ut av mitt gode skall så mange ganger at jeg ikke lenger har telling.
Det begynte med armhevinger på senga, der kunne jeg bruke spretten i madrassen til å repitisjoner på tærne istedenfor knærne.
Det begynte med et ønske om å klare å holde det gående.
Mange år senere, så brenner jeg fortsatt etter å bli sterkere, men jeg vil nå også oppleve andre ting.
Delmål er ikke lengre bare styrkekonkurranser, men også andre opplevelser.
Triathlon har blitt en favoritt, og ved siden av den noe som heter swimrun.
Egentlig verdens mest forklarende navn, swimrun. Vi svømmer, så løper vi. Så svømmer vi, så løper vi. Til vi er kommet frem.
Dette gjør vi med sko på beina og bærer med oss alt på kroppen.
Rockman ble gjennomført tidligere i august, og siste opplevelse for i år blir Kvitsøy swimrun.
Før det blir fokus på styrke frem til våren.
Nå har jeg konkrete ting jeg vil gjøre også til neste år.
Målene mine er realistiske, jeg har brukt årevis på å gjøre meg klar til dem.
Jeg vet egne begrensninger av erfaring.
Derfor er treningen opp mot disse målene veldig mestringsfylt.
Jeg presser meg ikke forbi egne grenser.
Flytter evnene mine sakte foran meg. Litt mer av gangen.
Når jeg melder meg på noe, så vet jeg at jeg er i stand til å gjennomføre allerede da.
Så bruker jeg tiden frem til start på å bli bedre enn jeg var.
Det kan være mentalt slitsomt å melde seg på noe som ligger for høyt oppe.
På den måten har jeg ikke ekstreme forventinger til å i det hele tatt gjennomføre.
Og kan fokusere på å glede meg mot opplevelsen.
Treningene jeg gjør er nemlig noe jeg gjør på veien, det er de som gir meg mest.
Den gjør jeg også helst sammen med andre.
Så blir konkurransene som oftest et bittersøt punktum.
Ferdig med dette for i år. Gleder meg til neste år.
Tusen takk til min sønn på 11 som gidder å være kameramann og dronepilot.
Alt du allerede kan.