Hvordan håndterer du å bli skadet?

InShot_20220209_085354639

Diagnosen betegner et sykdomsbilde
som fort kan bli et selvbilde. – Per Fugelli

En skade kan fort bli et personlighetstrekk, istedenfor noe man prøver å jobbe vekk.
Om man får det servert på feil måte.
Min reise gjennom idretten har gitt meg forståelse for at man av og til har det vondt.
De vondtene må man jobbe bort, enten med tidens tann eller med kyndig hjelp fra fagfolk.
Det er gjerne prisen man betaler for å balansere på det ekstreme.

Jeg er kanskje velsignet med mange skader opp gjennom, slik at jeg ikke har klart å velge en favoritt. Og etterhvert har jeg fått et litt annerledes syn på det å ha vondt.
Er smerten så høy at jeg må ta den på alvor?
Er den stigende, eller på vei bort, etter en for lang periode med tung trening?
Noen er heldigere en andre, jeg har ikke prøvd å bli skadet. Men det skjer jo tilogmed den beste. Selv om det ikke er meg.

Før var jeg livredd, at denne skaden skulle være den som stoppet meg. Kunne ikke holde på mer med det jeg likte.
Men, med erfaring kom også løsningene.
Fikk forståelse for hva som fungerte, og hvem som kunne hjelpe om jeg ikke klarte det selv.
Fikk også oppleve at noenting kunne jeg ikke gjøre noe med, noe var bare sånn.
De måtte jeg jobbe rundt. Slik at jeg kunne fortsette med det jeg elsket.
For det fantes alltid en løsning.
Eller så finner man noe man kan leve med.

Jeg må nesten takke den ortoped som sa at jeg aldri kom til å løfte igjen, at det alltid kom til å være så vondt, etter en alvorlig skade jeg hadde pådratt meg.
Det var den gangen jeg ikke klarte å finne løsning selv. En uke senere fant jeg den nemlig på ren trass, i Oslo. Jeg ble smertefri etter dagkirurgi på den skaden. Smerten vendte aldri tilbake.
Det fantes en løsning også den gang.

Om jeg ikke var så tverr og vanskelig hadde jeg kanskje trodd ham, og lagt lidenskapen på hylla. Lytter til meningen til en som hadde sett meg i 15 minutter, og blitt han med den skaden, som sluttet alt for tidlig. Istedenfor på egne premisser.

Noenting må man akseptere, noe er alvorlig nok til det. Men ikke gi deg på ting som ikke er definitive. Vi har liksom ingenting å tape på å prøve videre på det.

Har du gjort comeback noengang?

Andre innlegg