Hvorfor skal man ikke teste formen midt i treningsprogrammet?

Restitusjon er like viktig som trening.
Kroppen får ikke resultater av belastningen du utfører når den bruker musklene, den får resultater ved å tilpasse seg motstanden du gir den i ettertid.
Denne tilpasningen tar tid, og det er nettopp dette hvile gjør.
Gir man ikke kroppen nok restitusjon så vil treningen du gir den bryte ned, uten at den får bygget seg opp igjen.

For å få dette til må man trene mye volum, med fokus på å slite ut kroppen med nok sett og reps i løpet av en uke.
Det kan føles veldig tungt å være i mengdetrening, man føler seg ikke sterk og gjerne trøtt.
Så jeg informerer om dette på forhånd, slik at utøverene forstår de er på riktig vei.
Og ikke trener «feil».
Om man forventer at alt skal være lett, så kan man miste motivasjonen å droppe trening, fordi de ikke har medvind i øvelsene.
Det er lettere å stå i motgang når man forstår oppsiden vi jobber mot.
Denne perioden pleier å vare i alt fra 4-10 uker.

Ofte er det her folk går på den smellen og prøve formen, for så å bli skuffet.
Naturlig nok da kroppen ikke er tilrettelagt for maks prestasjon.
Om man har deltatt i et maraton på lørdag, så forstår de fleste at det ikke er dagen for 3 km test på søndag. Men med styrketrening er dette gjerne mer abstrakt.
Man forventer fremgang, men fremgang kommer etter tilpasning.

I den kritske perioden før dette, så vil man naturlig nok ikke få ny pers.
Og folk blir misfornøyd med treningsopplegget.
Man kan ikke bare bygge oppover altså.
Det er ikke hensikten med et gjennomtenkt program.
Etter mengdetrening tilpasser vi treningen for å jobbe mot en tilvenning av tyngre vekter.
Vanligvis 3-5 uker.
Slik at formtoppen skal komme og man skal prestere best mulig på en repitisjon.

Det er her vi driver med mer konkurransespesifikk trening.
Slik at man er best mulig rustet til å tåle målene, både i hodet og i kroppen.

Overbelastning og superkompensasjon
I idretten har vi to forskjellige tilstander, hvor den ene heter overbelastning og den andre superkompensasjon.
Vi har flere tilstander også selvsagt, men disse to speiler hverandre i denne settingen.

Man kan trene tyngre enn kroppen tåler, gjør man dette mot et konkret mål så kan dette gjøres med mening.
Gjør man dette bevisst kalles det superkompensasjon, hvor overbelastning utnyttes i et treningsopplegg for å fremme yteevnen, spisse formen.
Intense treningsperioder reduserer prestasjonene, men gir man deretter kroppen tid til å hente seg inn med lett trening, Får man en «superkompensatorisk» effekt.
Der man oppnår bedre resultater enn det vi klarer til vanlig.
Gjøres dette planlagt, kan man forvente en prestasjonsforbedring på for eksempel en formtest. En slik effekt bruker vi 1-3 uker på å montere.

Måten jeg gjør det på er å ha høyt volum, mange repetisjoner med høy muskelintensitet (lite repetisjoner til gode ) i en periode på gjerne 5-8 uker.
Deretter senker jeg antall sett og repetisjoner, og eventuelt også de tyngste vektene.
Dette gjøres en plass mellom 2-3 uker for at kroppen oppnår overskudd.
Målet med dette er å gi kroppen en pustepause, slik at den kommer ovenpå ved å løfte under vanlig vanskelighetsgrad.

Når dette gjøres riktig, kommer overskuddet og kroppen føles veldig kampvillig til å ta en eventuell personlig rekord. Dette er en superkompensasjon og utnyttes praktisk i mange idretter.

På den andre siden har vi overbelastning –
Trener man for tungt, uten å ta hensyn til restitusjon, over for lang tid uten en plan, så
Kan det resultere i at kroppen gradvis brytes ned, uten å få mulighet til å hente seg inn.
Dette kan bli en mer vedvarende tilstand.
Her vil tiden som behøves for å gjenvinne overskuddet, være mye lengre enn bare noen dager.
Det kan ta både uker, måneder og i noen tilfeller år.
Man merker av og til at treningen er tung og lite lysbeton, det blir tyngre å motivere seg.
Det kan komme typiske overbelastningsskader.
Ting man vanligvis liker å gjøre kan oppleves som veldig tungt å gjennomføre.
Dette er klassiske tegn på for mye, på for kort tid.

Man kan ikke trene masse forskjellige ting og forvente å bli god i alt.
Restitusjon er en viktig del av spesialisering.
Mange trener flere aktiviterer samtidig, uten å forstå at det går fra samme restitusjonskonto.
En styrkeløfter trenger å hente seg inn etter tung knebøy, legger man da til trappeløp på fritiden vil dette påvirke negativt evnen en har til å løfte maksimalt en repitisjon.
Lårene som ellers skal hente seg inn og tilpasse seg evnen til å løfte knebøy får ikke tiden de trenger, og resultater uteblir eller blir redusert.

Det er viktig å balansere hva man gjør, for å få best mulig fremgang.
Man ønsker i praksis ikke å trene mest mulig, men man ønsker å trene best mulig.

Om målet er resultater så tror jeg at mange trener for tungt for ofte.
Kapasiteten vokser gradvis, mengden du tåler å trene øker med treningserfaring og fartstid.
Om fremgangen uteblir, så kan det være en tanke å bremse ned, ikke gasse på.

Jeg har på ganske erfarne utøvere hatt fremgang med å regulere ned treningsmengden fra 6 dager til 4.
(Tilsvarene mindre volum.)
Folk som har trent på nasjonalt høyt nivå altså.
Fordi de får bedre mulighet til hente seg inn, med tanke på alle belastningsfaktorer som livet genererer.

Derfor anbefaler jeg de aller fleste nybegynnere å begynne med få dager.