Jeg har alltid drømt om å holde foredrag. jeg vet ikke helt hvorfor det frister sånn,
Men kanskje det ligger noe i utfordringen å stå foran andre og prøve å formidle noe man brenner for.
Som liten gikk jeg på teater, og jeg søkte faktisk på dans og drama fra ungdomskolen.
Det ble ikke den retningen, men jeg har alltid likt å utfordre meg og har en trang til å dele kunnskapen jeg har, noen ville gjerne sagt tvinge det på.
Derfor har jeg laget podcast og holdt foredrag både på jobb og i styrkeløftsammenheng.
Nå fikk jeg plutselig mulighet til å holde foredrag for et helt skoletrinn.

Dette var klart større enn de oppdragene jeg har hatt før, derfor var det også viktig å vise at jeg fungerte i denne settingen. Det var en utrolig fin opplevelse, jeg har også fått gode tilbakemeldinger heldigvis.

Når jeg satt meg inn i bilen etter at det var ferdig så var jeg fattet, glad og i endorfinrus.
Tok meg i å sitte der og nyte øyeblikket. Mange uker med planlegging og reflektering rundt dette hadde resultert i en følelse av vektløshet og stolthet av å ha mestret dette.

Bestillingen på foredraget omhandlet treningsglede, å gi yngre elever i slutten av tenårene noe som kunne hjelpe dem inn i “voksenrollen.” Jeg har treningsglede i massevis, men å være voksen er jeg ikke veldig god på.

Derfor brukte jeg nøyaktig dette som rød linje gjennom alt.

Man skal altså ikke vente på noe magisk som skjer når man blir eldre/voksen, den tiden kommer aldri. Det man gjør nå derimot vil ha store effekter på hvordan vi har det i andre enden. Dermed er det lurt å ikke gi fasit, men råd om hvordan man kan finne sin egen reise.

Det var tanken rundt foredraget.

Hva handlet foredraget om?

Målet med foredraget var å gi vidergående elever en reise gjennom det å bli voksen.
Hva det egentlig betyr å bli eldre, og hvordan de kan gjøre klokere valg nå, slik at de ungår noen av konsekvensene eller blindveiene jeg har tatt.
“Målet er ikke å være en pekepinn på at noen har gjort noe galt, men prøve å gi noen gode råd som kan korte ned veien de gangene dere ikke helt vet hva dere skal gjøre.

Dette er ingen fasit, den finnes nemlig ikke. Men forhåpentligvis kan den gi dere noen tankevekkere som gjør det enklere å leve nå, istedenfor å utsette.
Da spesielt med tanke på videre treningsglede og å ha et aktivt liv.”

Hvem er jeg? – Loyd Georg Færøvik

Voksenrolle

• Far til to barn plus en bonus. 8-12-16 år
• Gift med Therese – ektemann
• Eier og jobber på PT Service AS som muskelterapaut – sportstrener
• Ansvar for 10 ansatte
• Regionstrener i styrkeløft – regionslaget Sørvest Norge
• Coach og foredragsholder – Coach Loyd AS

Privat rolle

• Styrkeløfter, triathlon utøver, swimrun utøver, løper og sportsidiot.
• Tegneserienerd,filmnerd, tv-serienerd, boknerd.
• Favoritt sjanger – fantasy og scifi.
• Elsker å fordype meg i ting, kommer alltid ut med en ny interesse.
• Lage filmsnutter, sosiale medier, formidle.
• Kan ikke synge eller danse, men prøver likevel.
• Supermann vinner over Hulken. Change my mind.

Plutselig var man voksen – Hvordan skjedde det?

Om noen kan fortelle meg punktet jeg ble voksen, så hadde jeg satt pris på det.
For i mitt hode har det ikke skjedd en forandring de siste 20 årene, den største forandringen er nok litt mer ro og trygghet i egen kropp. Men jeg merker helst kun alderen når jeg gjør ting jeg egentlig er for gammel for i andres mening.

Eksempelvis så er jeg ikke lengre kul rundt min datters venner, jeg merker fort at jeg blir cringe. Uten at jeg helt forstår hvorfor.
Kroppen min føles lik ut, den er litt vondere her og der, men gjør stort sett det jeg har lyst til.
Interessene mine er like, jeg gleder meg til det samme som før.
Humoren min er også lik, sammen med musikksmaken, som er en god blanding av russemusikk og 90 talls techno.

Men voksen det er jeg, har ansvaret til en voksen, bekymringene til en voksen og håret til en voksen. Ingen fortalte meg om den glidende overgangen.

Om noen kan fortelle meg punktet jeg ble voksen, så hadde jeg satt pris på det.

1. Den største forandringen er mer ro og trygghet i egen kropp.
2. Alder merkes helst når man gjør ting man er for gammel for i andres mening.
3. Ikke lenger kul rundt datters venner, føles cringe. Ikke kul for tenåringene.
4. Kroppen føles lik, med litt mer vondter her og der.
5. Har ansvaret, bekymringene og håret til en voksen uten å ha vært forberedt på den glidende overgangen, er man voksen da?

Forventninger til å være voksen

Jeg satt på et rekefest hos en kompis som ble et rundt tall, en feiring av hans år på kloden.
Da slo det meg, hvorfor har vi egentlig rekefest? Kompisen min likte ikke engang reker.
Vi pratet om vinsorter og forfremmelser, men dette var jo ikke gøy.

Gjorde vi alle det bare på lat fordi vi trodde det skulle være sånn?
Jeg ville jo bare vite hvem som kom til å vinne av hulken og supermann.

Se opp til de voksne

Jeg vet ikke med andre, men når jeg så voksne. Gjerne foreldre eller den generasjonen. Så var det et klart skille mellom hvor jeg som barn var og de som voksne.Som om på et eller annet tidspunkt ville jeg kunne forstå hva som foregikk rundt meg, ha forståelse for hvordan ting skulle gjøres.

kanskje en våknet en morgen og var voksen, med all kunnskapen det førte med meg?
de kunne så mye, de viste hva som var riktig og galt.
De hadde alltid siste ordet fordi de viste best.
Nå når jeg har blitt førti, så forstår jeg jo at en bare gjør så godt en kan.
Noen må ha ansvaret, og det blir gjerne deg.
Du gjør da så godt du kan ut fra det du har lært og tror er riktig, ditt moralske og rettferdighetskompass.

Jeg ble skuffa når jeg forsto at alle bare lekte voksne.

1. Skille mellom barn og voksne: Som barn opplevde jeg en tydelig forskjell mellom meg selv og de voksne, som om det var et klart skille mellom deres kunnskap og handlinger.
2. Forventning om voksen kunnskap: Jeg hadde en forventning om at de voksne visste hva som foregikk rundt dem og hvordan ting skulle gjøres, og at denne kunnskapen ville bli forstått når jeg ble voksen.
3. Illusjonen om å våkne opp som voksen: Jeg trodde at det var mulig å våkne en morgen og plutselig være voksen med all den kunnskapen som følger med det.
4. Voksnes autoritet: Som barn trodde jeg at de voksne alltid visste hva som var riktig og galt, og at de hadde det siste ordet på grunn av sin autoritet.
5. Realiseringen om å bare gjøre sitt beste: Som voksen har jeg innsett at alle bare gjør så godt de kan ut fra sin kunnskap og sitt moralske og rettferdighetskompass.
6. Skuffelsen over å innse at alle bare leker voksne.

Klok på andre siden av fjellet

Det er så lett å være etterpåklok.

Jeg opplever at de fleste influensere og forbilder gjerne maler et bilde om hva som fungerer, og at om man bare gjør det på denne måten, så får man de resultatene man ønsker.
Men de tar bort en viktig faktor, det å prøve og feile.
De aller aller fleste har prøvd og feilet før de finner det de liker, både i jobbsammenheng, treningssammenheng og kjæreste.

Det er ikke forventet at en skal følge en ferdigskrevet manual, din reise, dine fotspor.
Det må være lov å være nybegynner, det må være lov å velge feil, av og til må man lære av å brenne seg. Selv om det er praktisk å trå i noen allerede opptråkkede stier. Så finner man ikke seg selv av å bare leve på andres premisser.

Vi “voksne” kan komme med råd, og gjerne noe setter seg som forkorter reisen mellom nå og da, men vi kan aldri diktere eller styre.
Heldigvis er det du som bestemmer hvor reisen din skal.

1. Det er vanlig blant influensere og forbilder å presentere en oppskrift på suksess, men de undervurderer viktigheten av prøving og feiling.
2. De fleste må prøve og feile før de finner hva som fungerer for dem, enten det er i jobb, trening eller kjærlighetsliv.
3. Det er ikke nødvendig å følge en ferdigskrevet oppskrift, det er lov å være nybegynner og velge feil, og noen ganger må man lære av å gjøre feil.
4. Selv om det kan være fristende å følge andres stier, finner man ikke seg selv ved å leve på andres premisser.
5. Selv om voksne kan gi råd som kan forkorte reisen til målet, er det opp til en selv å bestemme veien din.

Utsette til senere

Det man derimot ikke bør gjøre, som jeg selv har gått i fellen av.
Å utsette fordi livet er langt.
Hadde jeg ikke trent mens jeg prøvde å finne ut av livet mitt, så hadde jeg måtte begynne med det også nå.
Heldigvis trente jeg ved siden av reisen på å finne meg.

Jeg har utsatt alt for mye opp gjennom, fordi det er lettere å forholde seg til en gang i fremtiden enn nå. Alt for mye å gjøre nå.
Problemet med slik tankegang er at det plutselig blir i morgen, og da sitter man med det gamle som man har dytter foran seg.

Det blir ikke mindre å forholde seg til når man blir eldre, heller motsatt.
Man rir på erfaringer og tåler nok mer fordi man har gjort det før, men forventninger til far eller mor, det stopper aldri. Spesielt når det er du som er det.

Så hvorfor tenker på helsen sin nå, den er jo god, heller ta det når det trengs og forholde seg til nå, akkurat nå?

• Utsatt alt for mye opp gjennom fordi det er lettere å forholde seg til en gang i fremtiden enn nå
• Problemet med slik tankegang er at det plutselig blir i morgen, og da sitter man med det gamle som man har dyttet foran seg
• Det blir ikke mindre å forholde seg til når man blir eldre, heller motsatt
• Man rir på erfaringer og tåler nok mer fordi man har gjort det før, men forventninger til far eller mor, det stopper aldri
• Helsen er god nå, men det er bedre å ta vare på den nå enn å vente til det trengs

Utsettelse til bedre tider?

Kredittkortselskapene livnærer seg av folk som meg, som tenker at alt blir litt enklere om noen uker. At det blir ingen problem å betale 10.000 for den laptopen om 3 eller 6 måneder.

Livet har lært meg at det ikke blir mindre å gjøre, men mer. Alltid mer.

Vi blir bare bedre på å tåle det.

Jeg har for lengst godtatt at jeg ikke bør bruke penger jeg ikke har, og jeg har for lengst funnet ut at det er bedre å gjøre ting nå, enn å utsette dem til når jeg har fri.
For den fritiden, den blir til slutt dynket ned i ting man har utsatt litt for lenge.

Jeg kan love deg at du blir irritert på deg selv når du en dag står til knærne, i ting du har flyttet frem, og du ikke lengre kan gjøre dem i morgen.

1. Kredittkortselskapene tjener på forbrukere som tenker at de kan utsette betalingen til senere.
2. Livet lærer oss at det alltid vil være mer å gjøre, og at vi blir bedre på å tåle det.
3. Det er viktig å unngå å bruke penger man ikke har og heller gjøre ting nå enn å utsette dem.
4. Utsatt arbeid kan føre til at man til slutt blir overveldet og irritert på seg selv.
5. Det er bedre å ta tak i ting nå enn å utsette dem og risikere å ikke kunne gjøre dem senere.

Være i form som voksen

Nå har man kanskje skjønt at det ikke er lurt å utsette til man blir eldre.
For man har så mange ting man har ansvar for, og de å lære seg nye ting samtidig, det er ennå en ting man har lagt på toppen.

Det koster mye mentale poeng å lære seg noe nytt, det å være sårbar og nybegynner kan være veldig tungt når alt annet i livet er slitsomt.
For de aller fleste så er det ikke bare naturlig å være familieforeldre, det er mye der som går seg til med øving og erfaring, dyr erfaring.

En viktig ting jeg har lagt merke til rundt mine venner, det er at vi “mistet” hverandre i en periode, som småbarnsforeldre. De få som vi hadde kontakt med var gjerne i samme situasjon, de hadde fått barn ca samtidig og vi kunne dele på å trille i deres gate og vår.
Noe merkelig å få inn snaps av venner på narspiel samtidig som man trillet dagens første tur fordi ungen ikke ville sove, meg og mine venner var plutselig på to forskjellige planeter.
en blir gjerne veldig fokusert rundt seg og sine, og har ikke tid til nye eventyr.
Da er det greit å ha noen gode vaner å prøve å holde på, om man ikke trener optimalt i den perioden så er det likevel viktig å ha noe aktivitet i hverdagen.
Om ikke for fysisk helse, så for mental helse. Noe mor kan gjøre mens far triller for å få ut frustrasjon over for lite nattesøvn. Og omvendt.

1. Det er lurt å lære nye ting tidligere i livet, da det kan være utfordrende å balansere læring med andre ansvarsområder når man blir eldre.
2. Det kan være krevende å lære noe nytt, spesielt når man allerede har mye å takle i livet, men det er viktig å være åpen for nye erfaringer.
3. Å være en familieforelder er en stor utfordring, men det gir også mange muligheter for å lære og vokse sammen med barna.
4. Selv om man kan miste kontakten med venner når man har små barn, kan man fortsatt finne tid til å opprettholde gode vaner for fysisk og mental helse.
5. Å ha gode vaner kan være en god måte å takle stress og frustrasjon på når man har små barn, og det kan hjelpe en å oppleve mer glede og balanse i hverdagen.

Hvor langt frem i tiden skal man egentlig planlegge for?

(Leve nå også?)

De fleste vet at å spise salat er sunt og bra for en, men få klarer å spise salat hver dag for helsen sin.
Selv om vi vet at å spise salat vil gjøre oss friskere når vi blir eldre, så er det veldig vanskelig å være veldig fornuftig nå, i håp om at ting er bra i fremtiden.
En slik tankegang vil jo også på et eller annet tidspunkt måtte snus, når er det vi spiser salat for? Er det oss om 20 år? 40?

Hva med livet nå?

Folk knytter helse med medisin, at det er medisin for å ikke bli syk. Men helse kan også være glede, opplevelser, mestring, samspill med andre og sosialt.

Helst bør det være noe man gleder seg til å gjøre nå, ikke noe man bare gjør for fremtiden.

Jeg tror det er veldig viktig å tenke på mestring nå, glede og å oppleve, og at helse er en positiv bivirkning av dette.

Fordelen med alt det jeg gjør av konkurranser, opplevelser og og trening, det er at jeg i bakgrunnen har god helse. Men jeg gjør det ikke for helse, jeg gjør det for gleden det gir.

Å finne gleden i egen mestring vil gi en grunn til å fortsette nå, til å utvikle seg nå, istedenfor å utelukkende mate din fremtid.

1. Å spise salat er sunt og bra for oss, men vanskelig å gjøre hver dag.
2. Selv om vi vet at å spise salat vil gjøre oss friskere når vi blir eldre, bør vi ikke utelukkende fokusere på å ta vare på vår fremtidige helse.
3. Helse handler ikke bare om å unngå sykdom, men også om å oppleve glede, mestring, samspill med andre og sosialt.
4. Det er viktig å tenke på nåtidens gleder og mestring, og at helse er en positiv bivirkning av dette.
5. Å finne gleden i egen mestring vil gi en grunn til å fortsette å utvikle seg nå, istedenfor å bare fokusere på fremtiden.

Dagen derpå, ikke så lenge til?

(Men pensjon er litt lengre frem i horisonten.)
Jeg hadde to helgepersonligheter når jeg var yngre.
Den ene gikk på byen, den andre var han som måtte lide med det dagen etterpå.
Derfor hadde jeg for vane å stikke innom 7/11 på vei hjem og kjøpe noe fint til han andre.
Jeg våknet dermed ofte med kjekke ting i lommene.
En gang våknet jeg tilogmed med terminator 2 på dvd, slik at jeg hadde noe å se på.

Det er en god måte å tilrettelegge i forkant.

Hvor langt skal man tenke fremover?

Helsefremmende livsstil

En livsstil kan altså være helsefremmende uten at helse er fokus.
Ved å utvikle seg inn i en aktivitet som man trives med, så blir det en del av identiteten din.
Liker man å gå turer i fjellet så får man et sterkt hjerte på veien, samt mye god trening for både kropp og mental helse.

Dette gjør man også om man spiller tennis, danser, driver med styrkeløft eller bare trener for å se bra ut. Det er lov å kun trene fordi det er kjekt å jobbe med seg selv også.

Jeg personlig gikk ikke ned i vekt fordi jeg begynte å løpe, jeg gikk ned i vekt fordi å veie mindre fikk meg til å løpe fortere. En har plutselig en mening foruten om helse å gjøre noe godt for seg selv.

Identiteten min er godt forankret i aktivitetene mine, både med klærne jeg går i og det jeg fordyper meg i på fritiden.

Det er naturlig for meg å være aktiv fordi jeg liker det.

Så er det ekstra hyggelig at man i tillegg er i “god form” og resten av livet ikke oppleves som veldig tungt. Jeg tenker altså ikke på fremtiden, fordi det jeg trives med nå gjør godt for meg senere.

1. En livsstil kan være helsefremmende uten at helse er fokus.
2. Å utvikle seg inn i en aktivitet man trives med, kan bli en del av ens identitet på en positiv måte.
3. Ulike aktiviteter som å gå turer i fjellet, spille tennis, danse, styrkeløft eller også trene bare for å se bra ut, kan gi både fysisk og mental helsegevinst.
4. Å trene eller være aktiv kan være kjekt å jobbe med seg selv, og det kan være en meningsfull aktivitet utenfor helseperspektivet.
5. Identiteten min er godt forankret i aktivitetene jeg liker, og jeg ser på dem som en naturlig del av meg, som ikke bare gir en umiddelbar helsefordel, men gjør at jeg trives i hverdagen min.

Den viktige plassen mellom optimalt og bedre enn ingenting

På den ekstreme siden – Rockman Swimrun

• 11 swims, 8 km in total
• 12 runs, 32 km in total
• 2600 m elevation gain
• Flørli: 4444 Stairs @ 750 m hight
• Run around flørli – 6 km
• Swim over lysefjorden – 1500 meter
• Run to pulpit rock

Run up Pulpit Rock @ 604 m hight

Run down Pulpit Rock

På den andre ekstreme siden – World of warcraft

En jeg kjenner spilte world of warcraft når det kom ut,
han satt i en stol i flere år og spilte dette.
Rakk ikke engang butikkene og måtte gå og handle på bensinstasjonene på natten.
Til slutt ga ryggen hans etter.
Han hadde vært i så liten aktivitet at kroppen ikke tålte det lengre.

Slike skader sammenlignet sykehuset med det astronautene fikk, etter at de hadde vært lenge ute i rommet.
Han var ung nok til å komme tilbake og er nå ganske aktiv heldigvis.

Viktig å få frem at jeg ikke har noe imot dataspill, jeg spiller ganske mye selv og synes det er utrolig givende som voksen. Men at selv om spilling er bra for det kognitive, så bør man legge til fysisk aktivitet selv om man ønsker å drive med e-sport.

Hva er optimalt for deg?

Mellom disse to ekstreme så finnes det realistiske.
Det som er mulig å gjennomføre.
Jeg hadde tilgang til nøkkelkortene til mine kunder på et senter jeg drev.
Der laget jeg en liste over topp 100 besøkende.
Snittet lå (forutenom noen ekstreme få.) på 3.

Mange av disse trente 4-5 ganger i uken som en del av sin personlighet, men sannheten var at livet sto i veien ofte nok til at det ble 3 på det jevne.
Det er lett å se mot hva andre sier og føle på egen usikkerhet, men man må akseptere at folk ikke vet alt om egen sannhet.
Jeg vet ikke alt jeg gjør, da hadde jeg blitt gal.

Men om man tror alle andre aldri snubler eller bommer på målene sine, da blir det lett å tenke at en er utilstrekkelig.Noen perioder er det umulig å få til 3, da bør 2 være målet.
Det er bedre å sette målet til 2 enn å alltid feile på å klare den ene dagen man ikke får til.

Bedre en ingenting?

Jeg hater setningen “bedre en ingenting.”

Når listen er så lav, at det å gjøre ingenting for egen helse er en av valgene, da må man tenke seg om.
jeg synes ikke noen er bedre enn andre, bare for at de er i bedre fysisk helse.
Men mener at alle skylder seg selv å prøve så godt man kan.
Jo eldre man blir jo mer vedlikehold trenger man.Om man nekter å akseptere at kroppen trenger å bli brukt, så ender man opp i en situasjon hvor man ikke orker noe.

Jeg har trent folk som er i så dårlig form at de ikke klarer å gå opp i andre etasje i eget hus.
Da blir verden plutselig veldig stor, og mulighetene til å oppleve tyngre å gjennomføre.
Det var reversibelt heldigvis, jeg fikk henne opp i andre etasje.
Men det kunne blitt verre. Tenk å få makspuls av å kle på seg på morgenen.

Da er en gåtur på 20 minutter veldig billig medisin.

Og alt er bedre enn ingenting, alltid.

Tusen takk for tiden din.
Likte du det du skrev, del det gjerne.
Ta kontakt om du ønsker noe av mine tjenester.