Minnene skapes ikke bare i mål, men også på veien dit

Jeg er ofte sulten, sulten på å få ting til.
Det er så mange ting jeg har lyst å gjøre, oppleve og være vitne til.
Jeg vet at alt ikke er like realistisk, men det spiller ingen rolle.

En viktig hendelse for meg, det var i forbindelse med noen venner som likte å gå i skog.
Det å gå i naturen, hadde aldri vært noe spesielt for meg, men ble med pga det sosiale.
Vi nådde destinasjonen og jeg synes at det var riktig så flott. Det var utsikt over en hel fjord!
Men de andre ville fort videre.
Da ble jeg overrasket, og spurte om hvorfor vi ikke skulle bli lengre når vi endelig var kommet?
Svaret jeg fikk var at for dem var “turen opplevelsen, ikke destinasjonen.”
Det måtte jeg tenke over, og det har etterhvert blitt en ting som har satt seg skikkelig.

De ordene har begynt å definere meg.
Gleden av å komme i mål er fin den, jeg elsker det faktisk.
Men turen dit er det som driver meg, planlegging, øving, trening, læring.
Helst sammen med noen jeg kjenner godt. Men av og til alene også.

Jeg har så mange gode minner av flotte turer med mange folk, og jeg husker gjerne at jeg kommer over målstreken med stor glede. Men den målstreken, den har jeg kommet over fordi jeg har brukt tid og krefter på å få det til. Minnene mine fra opplevelser er små glimt, ikke bare fra siste sekund, men fra opplevelser underveis.
Når det haglet og blåste, når vi lo, når vi falt, når jeg lærte noe nytt, når solen strålte litt ekstra en dag. Når solstrålene traff meg i ansiktet, og hele innsjøen lyste opp, en rolig tur rundt Stokkavannet. Når utsikten var akkurat riktig, den dagen jeg tok dette bildet.

Om jeg ikke står på pallen til slutt, så har jeg vunnet mange premier på veien bort.
Det synes jeg er veldig fint. Og en lett påminnelse på hvorfor jeg fortsetter.

#treningsglede #aktivlivsstil #opplevelser #naturen #trening #sport #helse