Mistet gnisten?
Mistet du gnisten?
Dette er noe som har dukket opp på min radar, både egenerfart som utøver, og observert som coach etter mesterskap.
Nå er det gjerne litt farlig å bevisstgjøre negative ting som kan dukke opp for utøvere, da det kan gå troll i ord.
Men jeg tror det er viktig å synliggjøre noe som kan føle seg alene om, som gjerne ikke er så uvanlig.
Tomhet etter mestring.
Har du hatt denne følelsen?
Den kommer av og til.
Flydd høyt på forventinger eller gjort noe som har krevd veldig mye av deg.
Så sitter man igjen med en følelse av tomhet etterpå?
Dette er spesielt markant etter konkurranser og idrettslige prestasjoner.
Luften går ut av ballongen etter klimakset er nådd.
Nå har det nettopp vært NM både for de lovende (junior) og de som aldri gir seg (veteran) uken som kommer.
Treningene er ferdigstilt, milepælene er forhåpentligvis nådd.
Nå har det bare handlet om den siste detaljen; Selveste NM.
Vektene du har løftet på trening, først mengde for å bygge grunnmur, så gradvis topping av formen. Targets, tekniske justeringer og forventninger til egen innsats.
Løftene har du gjort hundre ganger i hodet.
Visualisert.
Så er det mandag.
Ferdig løfta, det gikk bra / dårlig. (Stryk det som ikke passer.)
Skal vi virkelig begynne på nytt?
Det kan være vanskelig å akseptere at man skal velte korthus og stable på ny.
Sliten i kroppen, gjerne til og med tilfreds.
Da er det faktisk mange som velger å gi seg.
Følelsen av tomhet er skremmende og ny, der det lenge har vært mening mot målet ditt.
Å være sulten etter å ha spist med begge hendene er ikke naturlig for de fleste.
Noen blir litt kvalm av tanken.
Er du en som kjenner på det nå, reis deg opp igjen, ikke ta beslutninger på full mage.
Gå noen steg, se at det kommer nye mål.
Det pleier nemlig å gjøre det.
En dag, to dager. En uke, en måned.
Plutselig så er man kommet i gang igjen, klar for å styrke egeninnsats. Komme litt høyere, gjøre det litt bedre.
Gi deg selv tid, løypa kan fort bli enda bedre andre gangen du gjør det, selv om den ikke frister på mandag i dag.