Noe av det kuleste jeg vet, det er når folk overrasker seg selv med suksess.

Noe av det kuleste jeg vet, det er når folk overrasker seg selv med suksess. At de får til noe de ikke trodde de noen gang skulle mestre. Sjokket over at “jeg gjorde faktisk dette”. Klart. Man har jo hatt håpet. Men plutselig så står man der og har nådd målet sitt. Hva nå? I frykt for å begrense meg har jeg ikke satt mange hovedmål. Litt overtroisk. Men noen har det vært. Spesielt innenfor kondisjon. Utholdenhetstrening som opprinnelig skulle være en bi-ting, som jeg gjorde ved siden av. Jeg har nådd det jeg satte meg der. Fått det til. Hva gjør man da? Skal man stoppe? Vedlikeholde målet sitt? Er man fullkommen? Om man vil. For meg ble det en selvfølgelighet å fortsette å jobbe over målet og videre. Men en liten endring har det likevel vært; jeg har ikke kjent på følelsen av å være fornøyd før. Det er jeg nå. Jeg er stolt av det jeg har fått til, samtidig som jeg vil mer. Det er en fin følelse å ha. En smart fyr sa til meg at jeg må markere mine seiere. Feire dem, ikke la dem forsvinne i stillhet. Uansett hvor liten man føler seg sammenlignet med andre. Fordi du har slått den største av dem alle, deg selv. Da vet man hva man jobber mot når ting er trått. Neste trappetrinn. Hvor små de er bestemmer man selv. Han mente selvfølgelig innen jobb. Men jeg har valgt å ta det inn på personlig utvikling også. Når jeg overrasker meg selv, med å gjøre noe jeg ikke har fått til før. Noe jeg gjør støtt og stadig igrunn. Betyr det noe. Så sloss man litt ekstra for å få det. Du betyr noe. Alltid! Sett deg delmål, kom deg over. Feire. Gjenta. Den som våger blir aldri ferdig. #trening #motivation #running #løping @sakolaas (er med)