Starten på et eventyr

Greit å vite når man skal delta i konkurranse for første gang

Desember, en måned som merkelig nok, er debutmåneden til veldig mange styrkeløftere.
Det klassiske julestevnet, hvor folk for første gang prøvde å delta “på ordentlig”.

Jeg husker godt mitt første, jeg skulle perse i alle øvelser, men endte vel egentlig med å gjøre det midt på treet. Litt store ambisjoner og litt mer nerver enn jeg hadde sett for meg gjorde sitt, gøy var det uansett. Jeg var klar for mer.
Mitt første stevne er ikke registrert, men det tok tett opp mot 5 timer på 6 løftere. Jeg sto blant annet i ti minutter med surringer på knærne, fordi det var uenighet om hvem som skulle løfte nestemann.
Jeg løftet i arvede drakter og spiste kylling og ris mellom løftene.
Tallene tar jeg ikke igjen, men mener en hårfin bom på 280 i markløft var det største nederlaget.
Siden den gang har det blitt mange stevner, mest mens jeg har reist rundt og hjulpet andre.
Men også en del stevner selv.

Det viktigste jeg tar med meg fra den gangen, det er at man må huske at debut stevnet ikke er målstreken, men starten. Og at det er helt normalt å gjøre nybegynnerfeil når man er nybegynner. Prøv å nyt opplevelsen, du blir tidsnok veteran du også. (Hvor gikk tiden av?)
Du skal ikke være i ditt livs form første gang du gjør noe, gradvis lærer man hva som fungerer og ikke. For noen går dette fort, for andre som meg, så trengs det stadig påminnelser.
Lære av de tingene som man fikk til, på samme måte som man lærer hva man ikke skal gjøre igjen.
Bygge på erfaringen rundt det å prestere i en gitt situasjon, når man har holdt på en stund så blir de beste løftene gjort i slike settinger. Fordi man tør slippe seg løs, frem til da er det litt skummelt å ta plass for mange.
Det er helt normalt.

Lykke til alle som skal ut i ilden for første gang med noe nytt, dette blir bra, kjekkest er det etterpå når man kan reflektere over hva man har vært med på.
Prøv å stoppe litt opp mens ting pågår og ta inn over dere hvor langt dere er kommet.
Ta et mentalt bilde som dere kan lagre i hardisken, som sikkert koker litt for mye.
Dette blir så bra!

På hjemmesiden min fortsetter dette innlegget med ting jeg kommer på av morsomme observasjoner jeg/og andre har gjort, som er verdt å nevne.

Siste uke før stevne
For de som har en coach eller følger et treningsprogram, så pleier systemene å sørge for en formtopp rundt disse tider. Det betyr at treningen minker før stevnedager, slik at kroppen skal ha energi til å yte best mulig.
Det oppleves som et overskudd, og det kribler ofte i kroppene til de som ikke har fått med seg denne detaljen.
Jeg har etterhvert vært nødt til å informere om at man ikke skal gjøre noe nytt siste uken før stevner, fordi det overskuddet resulterer ofte i gode(dårlige) ideer.
En gang hadde en utøver så mye energi at de bestemte seg for å begynne å buldre dagen før stevnet. Klatre i en buldrevegg altså. Det hadde hun aldri gjort før, så det måtte jo gå bra.
Det gikk ikke bra på stevnet. Ikke hadde hun grep og kroppen var støl på de rareste plasser.
God definisjon på å gå på veggen.
Jeg fikk en gang ni videoer dagen før stevne, da hadde utøveren testet stevnevektene.
Merkelig nok gikk det bra på stevne likevel, selv om det var tyngre å løfte det en annen gang. Jeg hadde klokt nok satt første stevnevektene til den personen ganske lett.

Massasje på stevnedagen er også en klassiker, så møter man avskrudd og avslappet.
Og alt er blytungt og ingenting fungerer som det skal.
Bedre å få massasje dagen etterpå.

Det går uansett bra med folk flest, til tross for artige hendelser.

Jeg synes også stevnematen er veldig bra, spesielt var det mye artig før.
For oss var det gifler og litago som gjorde susen. Og en redbull før markløft.
Nå ser jeg de fleste er ørlite mer bevisst på hva de får i seg.
En gang veide en utøver i ungdomsklassen inn på 102 kg i -105.
Det gikk med tre liter litago drikke, cola, boller og diverse for å “bygge trykk”.
Når vekta tikket inn på 107 kg en time før stevnestart så måtte jeg ta ham til side før han sprakk.
Det ble norgesrekord i markløft. Faren hans var ikke imponert over kostholtholdet vi drev på med i idretten vår.

Det mest imponerende jeg så var på nasjonalt mesterskap i styrkeløft, det første nasjonale utstyrsfrie styrkeløftet.
Da var det en plussløfter på 160 kg som spiste kake.
Han hadde ikke bestikk, så han brettet bare tallerken og lot kaken skli ned i gapet mens han tygget. Jeg tror også han satt norgesrekord i benkpress den dagen, mest sannsynlig godt overskudd.

Har også vært på let etter flere plussløftere etterhvert, som mellom løftene har vært i kantina på arrangementet for å spise pølse og lapskaus. Og vi finner dem med hendene fulle i mat.
Og som fortsatt tygger pølse når ett minutts klokken begynte å tikke ned for sisteløftet.
Han rakk det såvidt.

En løfter var med på stevne på østlandet, han kom ferdig kledd i knebøydrakt. Han hadde reist i den med toget fra vestlandet. For de som vet hva en knebøydrakt er, så kommer jeg aldri til å si hvem det var.

Noen som senere i livet ble norges beste løftere, varmet opp i feil pulje, to timer før de selv skulle løfte. De måtte fint holde varmen med å ta et løft hvert 15 minutt de neste to timene.
Kunne også varmet opp igjen senere selvfølgelig, men tror nervene var for store til det.

En løfter gjorde det motsatte, han varmet opp i alle løft to timer før han skulle løfte.
Altså knebøy, Benkpress og markløft.
Så satt han i publikum i fullt utstyr (utstyrsfritt) og heiet til det var hans tur.
Da løp han ut og bommet hårfint på åpningsløftet.

Jeg har selv røket ut på flere stevner, selv om alt under oppvarmingen har blitt gjort riktig.
Det finnes ingen fasit, og man lærer hver gang. Jeg forteller dette, ikke for å gjøre narr av de som har gjort det før, men for å minne deg som skal starte nå på at, det nok er noen som har gjort langt sprøere ting, og det spiller liten rolle til syvende og sist.
For får du det ikke til denne gangen, så går det bedre neste gang,
Og vi er alle rare på hver vår måte.
Vi kommer i mål uansett hinder eller oppstart.