Til egen ettertanke

Jeg hatet å svømme. Hatet det inderlig.
For noen år siden hadde jeg pådratt meg en skade i ankel, som gjorde det vanskelig å trene som jeg ville. Fikk ikke løpe.
Svømming skulle være redningen. En måte å trene kondisjon på mens foten leget.
“Lav belastning, godt resultat.” Bare se på svømmerene.
De ser jo fantastiske ut. 

Fikk meg billett til gamlingen svømmehall. De i Stavanger vet hvor det er.
Så var det i gang. At og fram. Ble bare sintere og sintere.
Kunne jo uansett ikke kråle, så sammen med pensjonister brystsvømte jeg en time.
Pulsen var sjeldent over 100. Hodet var derimot i maks.
Alene med tankene uten ytre stimuli, ingen musikk. Bare vann over alt.
Grusomt! Hadde det ikke vært så dyrt så hadde jeg gått ut av vannet etter tretti minutt.
Det ble med den ene turen. Jeg aksepterte heller å stå på ellipsemaskinen.
Det fikk holde. Fungerer det og.

Svømming var dessverre en del av triathlon. Så jeg var nødt til å finne en løsning.
Etter å være siste mann opp av vannet på Stavanger Triathlon så forsto jeg måtte ta affære.
Fant meg en coach som kunne hjelpe meg med dette. @carisdempster
Og begynte å gå på timer. Jeg kan ikke drive med triathlon og brystsvømme. Det går ikke. 

To ganger i uka har jeg trent med henne. Og jeg har blitt mye bedre. Kunne forøvrig ikke brystsvømme heller. Det ble erfart når jeg virkelig lærte meg hvordan det skulle gjøres.
Fra å kunne “freestyle” i 25 meter (fint ord for krål) så kan jeg nå styre på i en time så lenge hastigheten er deretter.
Frustrasjonen over det tanketomme meningsløse er blitt byttet ut med tekniske tanker.
Pusteteknikk. Plassering av hodet. Opp med beina. Være aerodynamisk i vannet. Mening bak alle bevegelser.

Plutselig gir det mening for meg. 

Noen koder er knekt. Nå er det ikke lengre hat i vannet. Men utrolig givende når ting først stemmer.
Dette vet jeg jo. For det har vært sånn med andre ting også.
Når man kommer over den første bakken. Og begynner å få litt fotfeste.
Da er ting faktisk ganske ok likevel.
Gi deg selv mer tid. Det kan bli utrolig gøy.
Nå gleder jeg meg til neste vår, når jeg igjen kan svømme ute. Hvem hadde trodd.

Har du hatt det sånn? Og med hva?