Derfor bygde jeg LoydLift: fra SMS og Google Sheets til én app

I mange år styrte jeg treningen til klientene mine gjennom fire forskjellige systemer samtidig. Nå har jeg bygget appen jeg skulle ønske fantes for ti år siden. Dette er historien om hvorfor, og hvordan.

Fire systemer, null oversikt

Ganske lenge brukte jeg SMS for å kommunisere med folk jeg trente. Så hadde jeg et eget Google Sheets-system for styrke, TrainingPeaks på siden til utholdenhet, og SMS-programmer som fløt rundt i tillegg. Fire ulike steder å holde styr på det samme mennesket.

Det var så mye informasjon, og så vanskelig å holde oversikt over hva folk faktisk trente og hvordan det gikk med dem. Jeg kunne ha noen som fortalte meg noe på SMS, mens tallene i arket sa noe annet, og TrainingPeaks viste en tredje versjon av virkeligheten. Jeg måtte hoppe mellom alt sammen for å skjønne hvor en klient faktisk stod.

Det var ikke bærekraftig, verken for meg eller for dem jeg trente. Så jeg bestemte meg for å samle alt på ett sted. I dag har jeg klart å samle alt i LoydLift.

Drømmen fra jeg var femten

Min drøm var å lære meg programmering. Jeg drev med Turbo Pascal da jeg var femten år gammel, satt og kodet små greier på gutterommet uten helt å vite hvor det skulle føre. Drømmen om å bygge noe selv har jeg hatt siden jeg var liten.

I mange år var det en av de litt såre tingene, at jeg aldri fikk gjort det. Livet ble trening, klienter og alt det andre som skal på plass når man driver for seg selv. Programmeringen ble liggende, som en tanke jeg dro fram og la fra meg igjen.

Nå har jeg gjort det. Det ligger over tusen arbeidstimer bare i appen alene. Ikke fordi jeg plutselig ble en racer på koding, men fordi jeg endelig fant en måte å bygge på som passet med kunnskapen jeg faktisk sitter på.

Ikke én prompt, men hundrevis av funksjoner

Det er ganske avansert, så jeg har ikke bare kjørt én prompt og fått ut en ferdig app. Jeg har lagt inn hver enkelt funksjon jeg skulle ønske fantes i systemene som har vært mangelfulle gjennom årene. Det er både en coaching-app og en lifting-app, der du kan koble til Garmin og Strava, og løpeøktene dine hentes inn automatisk.

Det som ikke fantes, det lagde jeg. Jeg gjorde det med hjelp av kunstig intelligens, men med kunnskap jeg har opparbeidet meg gjennom titalls år i feltet. Uten den kunnskapen hadde jeg ikke visst hva jeg skulle be om.

Resultatet er et sted der programmering uke for uke, logging av sett, RPE, e1RM-beregning, personlige rekorder, VO2max-rapporter og løpeprogram lever sammen, i stedet for spredt over fire ulike tjenester som ikke snakker sammen.

Regnskapsføreren som fikk kalkulatoren

Folk spør meg ofte om jeg bruker kunstig intelligens. Ja, det gjør jeg. Men jeg pleier å sammenligne det med regnskapsføreren som fikk kalkulatoren. Verktøyet gjorde ikke jobben overflødig, det gjorde den raskere.

En person som kan trening og bruker AI vil alltid ha et forsprang på den som bare bruker AI. Appen har jeg ikke fått kunstig intelligens til å lage programmene i. AI-en er skallet rundt, systemet som gjør det enkelt å bruke.

Programmene, hvordan de skal bygges opp og hvilke øvelser som passer når, det kommer fra meg. De er brukt på hundrevis av mennesker jeg har trent gjennom årene, ikke hentet fra en generell modell som ikke aner hvem du er.

Når AI ikke vet hva den skal spørre om

Hadde du spurt en chatbot om hvilke medisiner du skulle ta? Sannsynligvis ikke, da hadde du snakket med legen. Trening er ikke like dramatisk, men den har en felle: du merker ikke at planen var feil før du har trent feil i flere uker. Da er tiden allerede brukt.

Folk har kommet til meg med treningsprogrammer de allerede har trent etter, laget av en chatbot. Noen av dem er helt sprø. AI-en har konseptene, og mye av det som kommer ut er faktisk bra. Men den vet ikke hvor teknisk god du er, hva du sliter med, eller hva som skjer i hodet ditt på siste sett. Og den som spør vet ofte ikke hva den skal spørre om.

Et ekte eksempel jeg fikk se: planen sa løp lett første halvdel av halvmaraton, kjør for pers på andre. Negativ splitt, høres smart ut på papiret. Problemet var at farten på andre halvdel var raskere enn løperens egen 5 km-rekord. Det er ikke en plan, det er en smell som venter, og det er ikke lett å vite før du har prøvd ditt første halvmaraton.

Når gratis råd trenger min godkjenning likevel

Folk har begynt å komme til meg med et program AI har laget, og spør om jeg kan se på det. Det er litt rart når du tenker over det: de vil ha ekspertisen jeg har brukt titalls år på å bygge, for å få vite om det de fikk gratis faktisk er bra eller dårlig.

Så de par ordene mine ble plutselig like viktige som om jeg hadde laget hele programmet selv. Og noen ganger har jeg måttet si nei, dette var ikke lurt, legg det vekk.

Det er ikke dumt å bruke AI til trening. Ofte er opplegget knallbra. Problemet er at du ikke kan vite det uten kunnskapen som skal til for å vurdere det. Det er akkurat det gapet LoydLift skal fylle, verktøyet og kunnskapen på samme sted.

Appen sier fra før veggen kommer

LoydLift gjør det mye enklere å følge opp folk. Jeg får beskjed når noen skal ha mer program, når de har satt personlig rekord, og når reps de har ført inn ligger i den lave enden av skalaen, og hvor mange sett som ligger lavt.

Ser jeg at noen ligger lavt på reps nesten hver uke, kan jeg senke belastningsgraden så de trener lettere og får bedre mestring, i stedet for å oppdage det etter at motivasjonen har stupt eller skaden har meldt seg. Det er nøyaktig den fellen jeg beskrev med planer laget uten kunnskap om deg som person, bare her har jeg dataene til å fange det tidlig.

Alt blir lagret. No data, no glory. Du kan gjøre det veldig enkelt og bare føre det du selv ønsker, men i bakgrunnen lagres alt, så du har en base med hele treningssystemet ditt og alt du har gjort før. Det kommer opp igjen på neste økt, klart til bruk.

Reisen fram mot stevnet

Jeg kaller det journeys. En knebøy har en reise fram mot et stevne, med steg som bygger på hverandre i stedet for tilfeldige økter kastet sammen.

Skal du bli god på ti kilometer, har jeg lagt en ti kilometer-journey, så du har en fast ting å følge fra start til løpsdag, i stedet for å måtte finne opp planen din på nytt hver uke.

Loydos, gymbros og litt tøys med vilje

Jeg er nerd, så det ble gamification. Du får Loydos, min egen versjon av kudos, når du trener og setter personlig rekord. Det er en sosial app for folk som driver med styrke og løping: du kan se andre trene, få gymbros og gi brofists.

Det er tøysete, men det er sånn jeg liker det. Trening skal ha litt glimt i øyet, ikke bare tabeller og prosenter.

Andre er flinkere enn meg

Det er ikke jeg som har flest Loydos i appen. Andre bruker den mer enn meg, og de er så flinke til å fylle inn hver eneste økt. Tilbakemeldingene deres gjør at appen stadig blir bedre, funksjon for funksjon.

Jeg er utrolig stolt av det, og håper flere begynner å bruke den. Det var jo hele poenget, at et verktøy laget av folk som lever og ånder for én ting, skal bli bedre av de som faktisk bruker det hver dag.

Hva du får med et gratis medlemskap

LoydLift er laget for folk som trener, av folk som trener. Den startet som verktøyet til mine egne utøvere, og nå åpner jeg dørene for et større treningsmiljø, ett medlem av gangen.

Med et gratis medlemskap kan du logge øktene dine, jakte rekordene og henge med folk som pusher hverandre. Du får generasjonsmerket ditt fra dag én, det viser for alltid når du ble med. Vil du ha mer, kan du kjøpe et treningsprogram eller personlig coaching av meg direkte i appen.

Du finner LoydLift på loydlift.go.coachloyd.no, og den legger seg fint på hjemskjermen på telefonen din. Jeg vil gjerne ha deg med, enten du bare vil logge økter og samle Loydos, eller du vil ta steget videre med et program. Kom som du er, so lenge du er klar til å trene.