Lærdom fra norgesmesterskap i styrkeløft

Denne helgen har det vært både NM i styrkeløft (åpen) og EM for veteraner.Jeg har flere utøvere jeg trener som har deltatt i disse, både i forbindelse med regionslag og folk som har valgt meg som coach frivillig.

Slike helger er hektiske, for en skulle så gjerne vært der og heiet og hjulpet, men samtidig kan man ikke delta på alt. Familie og slik må også få førstepri.

Da blir man stående på utsiden og se inn og glede seg på avstand over det som gikk bra, og sukke over de som gjerne ikke fikk det helt til.

Når en trener noen så inviteres man inn, blir med på reisen til vedkommende og opplever glede og skuffelse sammen med dem. Jeg gjør i alle fall det, og det var en følelsesmessig helg for meg.
Noen gjorde det over all forventning, mens andre gjerne var mer uheldige.

En ønsker å påvirke, men samtidig så kan man ikke skru tilbake tiden, og kloke avgjørelser tatt på forhånd eller i slagens hete kan være feil og gi konsekvenser en ikke ønsket.

Det er lett å være klok i ettertid, og for den det gjelder så er det gjerne den viktigste erfaringen man får. Men å være etterpåklok for andre, det bør man ikke være.
For avgjørelsene tatt der og da, blir sjeldent tatt med negativ hensikt. Og gjerne under tidspress, under det største en har deltatt på. Ett norgesmesterskap kan være skremmende.

Og ting en ville gjøre i forkant, det ble ikke så lett, når et sekunds usikkerhet ødela for planen. Erfaringen med å takle det, den får man ikke uten å prøve og feile, og så få det til neste gang.Det kommer alltid en neste gang, og spesielt bør det komme en neste gang om det ikke gikk så bra denne gangen. Du skylder deg selv et nytt forsøk, litt klokere.

Så kan man gi seg når man er fornøyd. Det er bedre premiss.
De fleste har det i seg å gjøre det bedre neste gang.
Dette til dere som ikke fikk det helt til. Jeg har vært der, det var ikke noe gøy. Men ingen synes noe mindre om dere. Det kan jeg love. For alle vet hvordan det føles.

Og så forbanna gøy det er å få revansj på den største konkurrenten av dem alle, seg selv.

Jeg sitter litt klokere etter helgen selv også, mye god løfting, men noen ting legger man gjerne ikke merke til før det er et gjentagende mønster.
Jeg har skrevet litt rundt tankene mine på det på hjemmesiden min.

Forventninger og dagen

NM er stort, det er faktisk for de aller fleste det største som finnes.
Foruten om de to utvalgte som pleier å være på landslaget, så er NM så høyt man kommer.
For de fleste som stiller på NM for første eller andre gang, så er det ikke sannsynlig å vinne hele NM.

De er med for å delta og for å få erfaringen.

På NM er det NM regler, NM rammer og mye ting som skal stemme. Inveiing med lister, høyningslapper og alt mulig som en gjerne ikke er vant til. Og de som ikke veier det de skal, de får ikke være med. Allerede der er det forventninger, vektklasser.

Har man aldri deltatt på NM før så er det veldig skummelt, plutselig er alle rundt en så seriøse og ukjente. En kjenner gjerne ikke så mange som en pleier.
Dommerene ser ekstra sinte ut, i hvite skjorter og plutselig skal man løfte på platting foran publikum.

Det er mye man gjerne ikke er vant til.

Forberedelser

Skal man prestere på en sånn arena så er det flere gode poeng jeg ser går igjen.
Ting som jeg også ser flere er gode på på trening etter hvert.
Skal man gjøre det godt på NM så må man trene som om man skal til NM.
Alt for mange gjør følgende feil. De trener for seg, og så løfter de i konkurranse for dommerne.

Hva mener jeg med det? Treningen må være lik det man skal gjøre på konkurranse.

Det er blitt mer populært å trene i løftesinglet, i alle fall på mitt treningssenter. Slik kan ha en psykologisk effekt, man er vant til å ha det på seg og det føles ikke rart ut i settingen.

For mange kan det være litt snodig å ta på “uniformen.” Men har man trent i den noen ganger så forsvinner det rare. Følelsen av å ha stanga på ryggen er lik, følelsen av å ikke ha klær på lårene er lik.
Ha på klærne når man skal løfte tunge single før stevnene. Slik at det blir mest mulig likt.
Øve på å løfte uten headsett.

Å trene sammen med andre som også driver med styrkeløft og få feedback om ting er riktig eller ikke, å trene på signalene og med stopp på brystet. Det gjør en forberedt.

Men la meg gå igjennom noen av de tingene jeg ser flest gjøre feil.

Knebøy

Den mest klassiske feilen jeg ser, det er løftere som er for grunne i åpningsløftet i knebøy.
Da har de trent for seg og er ikke forberedt på reglene som er i NM.
Hva skjer når en løfter er for grunn i første? De setter seg for dypt i andre.
Er de skikkelig uheldige da, så får de to bomløft. Et fordi de var for grunne, og ett fordi det ble for tungt.

Da må det siste løftet være det riktige, og med all verdens stress på nakken fra før, så er det ikke lett å gjøre en mellomting mellom de to.

Tilbake til det jeg skrev tidligere, man skal aldri løfte for dommerene. Man skal løfte for seg.
Du skal gjøre det akkurat som du pleier, og det skal være godkjent.
Trener du med godkjent dybde på trening, så er ikke det et problem på stevnet.
Men å overbevise dommerene med å gjøre noe man ikke pleier, det resulterer fort i uheldig resultat.

Når man overbeviser dommerene og løfter dypere enn man pleier, da blir det tyngre enn man er vant til.
På en dag der alt er skjørt fra før, så blir psyken raskt satt ut om ting føles tungt fra start.

Det føles tyngre ut når man går dypere, fordi det blir tyngre.

Det er lov å gå ned i kilo, det er faktisk lov for menn å løfte 2.5 kg mer i knebøy.

Selvtilliten bærer du med deg gjennom stevnet. Er du usikker på om du klarer løftet ditt, ta mindre vekt. Planleggingen på forhånd må vike for nerver og usikkerhet. Så lenge det ikke står om gull.
Tenker jeg.

Benkpress

I benkpress så har jeg lært at det er lite man får ut ekstra på hvile, man kan ikke hente inn så sinnsykt mye overskudd i benken. Det du tok forrige uke, det tar du igjen på stevnet. Gjerne litt ekstra om du er god på å fyre deg opp.

Løfter du uten stopp på trening, så løfter du ikke like mye på stevne.

Sånn er det.

Gymperser betyr ingenting når det ikke er kontrollert stopp på brystet.
Iallefall for en styrkeløfter.
Klarte du 140 på trening og klarte det ikke på stevne, så er sannsynligheten stor at det er fordi du hadde et av løftene med stopp, og ett ikke.

Vi vet begge hva som er riktig.

Det er forøvrig lov å bomme på banen også, da blir det ekstra tungt.
Løfter du rumpa på trening. Så løfter du mest sannsynlig rumpa på NM også.

Markløft

Markløft er avslutningen på stevnet.
Å tro at den ikke blir påvirket av løftene som har kommet før den, det er naivt.

Har du aldri før tatt knebøy og benkpress før markløft, så vil du se at det er tyngre å løfte mark.
Og marken blir påvirket av en tung knebøy.

Hadde du tre RPE 10 knebøy i starten av stevnet, så er sjansen stor for at det ikke blir pers i markløft i dag.
Har du gjort et dårlig stevne før markløft, så er det gjerne heller ikke like lett å samle alt for en ny personlig rekord. Men har du hatt et godt stevne på forhånd, så er selvtilliten med deg.

Disse tingene påvirker. Derfor er det lurt å ta kloke valg på vektene før markløften.
For det er her totalen settes, den som betyr noe til slutt. Hvor mye man fikk sammenlagt på knebøy, benkpress og markløft.

Så lenge man ikke går etter norgesrekord eller lignende da. Da er det selvfølgelig egne regler.
Gode markløftere velger gjerne å løfte lettere i knebøy, bare for å være mest mulig forberedt.

Avsluttende

Det meste ligger i hodet, også tunge løft. Med selvtillit så løfter man bedre.
Derfor er det ofte viktig å ta mindre høyninger for å få mer mestring.

Hvordan man velger å ta nederlag sier mye om hva som skjer neste gang.
Det er sårt når ting ikke går etter planen, men som oftest er det lurt å gjøre endringer på planen til neste gang.

Har man perset i treningsperioden før konkurranse, og tangerer denne persen på konkurranse, så har man perset i perioden, selv om man ikke løfter mer på stevnet.
Det går ikke alltid fremover, fordi man tar sjanser og flyr litt vel høyt.

De fleste gode løftere gjør det ikke bedre for hvert stevne, men de lærer av hvert bomløft.
Håper dette kan være god lærdom til dere som skal eller har vært på stevner.

Det er utrolig gøy når ting går bra, og jeg håper alle får flotte opplevelser.