Jeg har vært deprimert

Jeg visste det ikke selv mens jeg sto i det. Nå deler jeg det, ikke for medlidenhet, men fordi en mann i 40-årene med jobb, hus og gode venner også kan bli deprimert. Det kan skje hvem som helst.

Ingen rød knapp blinker

Det finnes ingen rød knapp som blinker og sier fra når det skjer. For meg startet det som utbrenthet, en trøtthet jeg trodde skulle gå over med en helg eller to i sofaen.

Strategien min var å holde det inne og slippe det ut når jeg fikk tid til det. Jeg tenkte jeg skulle håndtere det selv, på egen hånd, når det passet. Det var ikke en god strategi, og jeg forsto det ikke før jeg var langt inne i det.

Hvorfor jeg deler dette nå

Jeg deler ikke dette for å få medlidenhet. Jeg ønsker ikke sympati, jeg har fått hjelp, og jeg er på god vei ut. Jeg deler det av en eneste grunn: synlighet rundt mental helse.

Jeg er en mann i 40-årene med jobb, hus, gode venner og lidenskaper til alt mulig, styrkeløft, PT Service, Stokkabouy Swimrun, Sandnes halvmaraton. Utenpå så det fint ut. Innvendig var det noe helt annet, og det gjorde det ikke mindre virkelig.

Det som faktisk hjalp

Det som hjalp var å innse det først. Å innrømme for meg selv at dette ikke var vanlig slitenhet, men noe som hadde festet seg.

Deretter å snakke om det, ta imot hånda som kom, og ta små steg. Ikke store gjennombrudd, men små steg, gang på gang. Og gleden kom faktisk tilbake.

Tilbake i jobb, gradvis

Denne måneden er jeg i gang igjen med gradert jobb, etter lang tid sykemeldt. Det er ikke fullt tempo fra dag én, det er trinn for trinn, og det er akkurat sånn det skal være.

Med trening, rutiner og noe å trives med igjen har hvilepulsen falt og HRV-en min har bedret seg. Det er ikke magi, det er kropp og hode som får tid til å hente seg inn når rutinene er der.

Assault bike i bakgrunnen

Assault bike-økten du kanskje har sett i bakgrunnen på video er ikke tilfeldig med. Den har vært noe av det som har holdt meg i gang, en fast ting å gjøre når hodet har vært tungt.

Det handler ikke om å prestere maksimalt hver gang. Det handler om å møte opp, dra i gang, og la kroppen gjøre noe kroppen kan gjøre selv når hodet ikke helt vil.

Du er ikke mindre fordi det tar tid

Kjenner du deg igjen i noe av dette, så husk: du er ikke et mindre menneske fordi du møter motgang du ikke bryter gjennom med en gang. Det tar tid av og til, og det er greit.

Det kommer til å gå bra. Det sier jeg ikke som en floskel, jeg sier det fordi jeg selv er på god vei ut, og fordi jeg vet at det er mulig.

Spørsmål og svar

Hvordan vet jeg om jeg er deprimert eller bare sliten?

Det kan være vanskelig å se selv, akkurat som det var for meg. Merker du langvarig tretthet, mangel på glede eller endret søvn over tid, er fastlegen riktig sted å starte for å få det vurdert.

Hvor kan jeg få hjelp med mental helse i Norge?

Fastlegen er første stopp. Mental Helse sin hjelpetelefon 116 123 er døgnåpen og gratis, og der kan du snakke med noen uten å bestille time først.

Kan trening hjelpe ved depresjon?

Trening er ingen erstatning for behandling, men faste rutiner og noe å trives med kan gjøre en forskjell for hverdagen. For meg bidro det til at hvilepulsen falt og HRV-en min ble bedre over tid.

Dette er min historie, ikke en oppskrift for alle. Men er du der jeg var, snakk med noen, fastlegen eller 116 123, og gi deg selv tid.

Om Coach Loyd: Coach Loyd er Loyd Georg Færøvik, personlig trener og coach i Stavanger. Han er styrkeløfter, driver PT Service, tester VO2max og hvileforbrenning med PNOE-utstyr, arrangerer Stokkabouy Swimrun og Sandnes halvmaraton sammen med Ruben, og har bygget treningsappen LoydLift. Appen er gratis å bli medlem i på loydlift.go.coachloyd.no, og treningsprogram, medlemskap og coaching bestilles på bestill.go.coachloyd.no.