Når er det ok å kommentere teknikken til andre som trener?
Jeg har alltid vært veldig forsiktig med å hjelpe folk, selv når jeg drev treningssenter. Så lenge de ikke først spurte om hjelp. Da gjorde jeg mitt ytterste for å gi av den erfaringen jeg hadde. Slik at de skulle få noe ut av det. Om noen sto i situasjoner hvor jeg fryktet for liv og helse, da var det selvfølgelig unntak. Det kan nemlig være fristende å kommentere løftestilen til andre når man ser noe man mener kan forbedres. Men det er viktig å huske på at de som trener sannsynligvis er klar over problemet og jobber med å forbedre det. Å kommentere løftestilen deres kan være negativt for deres motivasjon og selvtillit. Det kan også være at de har en annen løftestil enn du er vant til. Spesielt under konkurranser eller perseforsøk er dette dessverre veldig vanlig. Selv i konkurranser har jeg sett folk kommentere teknikken til andre, spesielt når et løft ikke har gått etter planen. Noe som egentlig er siste plassen man burde gjøre det og kan skape mer usikkerhet. Spesielt om det kommer fra sidelinjen uten erfaring om løfteren. Og gjerne også uten kjennskap til personen man nå prøver å korrigere. Det er viktig å...
Styrkeløft – Hva lærte jeg som coach av utøverene som har løftet denne helgen?
Desember er en travel måned når man trener folk som driver med styrkeløft. Jeg jobber litt lengre dager, selv om det er meget lysbetont. Veldig mange skal konkurrere på julestevnet. En av de mest populære stevnene å enten kjøre debut på, eller en av de gøyere stevnene hvor ting ikke er like seriøst for andre, og de kan teste ut personlige rekorder. Et stevne hvor verdensmestere gjerne løfter sammen med debutanter. Nå har allerede en liten gjeng av de jeg følger opp hatt sitt julestevne. 7 styrkeløftere, 1 benkpresser og en sealrower (om det er noe som heter det.) Og jeg la merke til positive trender rundt løftingen. Derfor tenkte jeg det kunne være kjekt å reflektere litt rundt hva jeg som coach har lært av dette og hva jeg tar med videre. Jeg vet ikke hvem andre som synes dette er interessant, kanskje noen i lignende sko? Eller noen som lurer på hvordan vi tenker vi som er litt i “kulissene”? Det var mye gode resultater denne gangen, og det lover også godt for de som er i lignende bulker i programmene fremover. At det allerede har fungert, kan være en veldig god motivasjon eller placebo for de som...
Slik anbefaler jeg at man starter med livsstilsendring
Se dette innlegget på Instagram Et innlegg delt av Loyd Færøvik (@coach_loyd) Jeg er litt overrasket over hvor enkelt noen tar på andres livsstilsendring. Helt enig i at en skal forstå kalori utregning og vite at det handler om overskudd av næring i forhold til aktivitet. Men før det så handler det å begynne, det handler om følelser som ofte er tilknyttet noe negativt. Det å ville gjøre en livsstilsendring, kommer ofte fra en plass om å ikke føle seg bra. Gjerne med uvitenhet om nøyaktig hva en har gjort for å komme dit, bare at man ikke trives der man er. “Har man lagt på seg, så har man spist for mye. Da må man spise mindre.” Så enkelt kan det sies, men det er litt urettferdig over de som ikke har erfaringen eller kunnskapen, til noen som enten har utdannet seg ernæringsveien, eller fra noen som er kloke på erfaring. Hvor og når spiser man for mye? Og hva er for mye? Da blir det litt å sparke nedover istedenfor å hjelpe igang. Den veien som fungerer er den beste, og folk er forskjellige, derfor finnes det forskjellige veier. Men det å begynne, det begynner som et personlig...
Starten på et eventyr
Greit å vite når man skal delta i konkurranse for første gang Desember, en måned som merkelig nok, er debutmåneden til veldig mange styrkeløftere. Det klassiske julestevnet, hvor folk for første gang prøvde å delta “på ordentlig”. Jeg husker godt mitt første, jeg skulle perse i alle øvelser, men endte vel egentlig med å gjøre det midt på treet. Litt store ambisjoner og litt mer nerver enn jeg hadde sett for meg gjorde sitt, gøy var det uansett. Jeg var klar for mer. Mitt første stevne er ikke registrert, men det tok tett opp mot 5 timer på 6 løftere. Jeg sto blant annet i ti minutter med surringer på knærne, fordi det var uenighet om hvem som skulle løfte nestemann. Jeg løftet i arvede drakter og spiste kylling og ris mellom løftene. Tallene tar jeg ikke igjen, men mener en hårfin bom på 280 i markløft var det største nederlaget. Siden den gang har det blitt mange stevner, mest mens jeg har reist rundt og hjulpet andre. Men også en del stevner selv. Det viktigste jeg tar med meg fra den gangen, det er at man må huske at debut stevnet ikke er målstreken, men starten. Og at det...
Hvordan vet man at man er i god form?
Før så trodde jeg at det var en følelse, at man gikk rundt og følte seg i form. Men jeg har etterhvert lært at det å være i form er heller fravær av slit. Man føler seg ikke sterkere, men ting rundt blir lettere om man legger merke til det. Plutselig så er hverdagen mindre slitsom. Kroppen er best på å gi beskjed når den mangler noe, at ting fungerer greit trenger den ikke varsle om. Jeg innså det en dag jeg syklet opp en bakke jeg aldri hadde klart før, jeg innså det fordi jeg glemte å Grue meg til bakken. Og ikke før jeg var på toppen husket jeg at dette hadde vært et problem før. Se dette innlegget på Instagram Et innlegg delt av Loyd Færøvik (@coach_loyd)
