Hvordan spise påskegodt med god samvittighet
Påskegodt. Fikk tidenes egg fra en venninne. Det gleder jeg meg til å spise! Denne høytiden er i grunn litt rar synes jeg. For folk som holder på med livsstilsendring så er den veldig vanskelig. De gruer seg ofte til påsken. Ikke bare fordi den forbindes med godteri, men fordi den forsterker dårlige vaner som fortsetter, når det ikke er "høytid". Den er egentlig verre en jul også. Med det mener jeg at pepperkaker og pinnekjøtt spiser vi ikke hele året. Men candyking, det er lett å få tak i, tilogmed med søndagsstengte butikker. Og når påsken handler om godteri i påskeegget, så er det vanskelig å begrense seg. Lage uvane med å spise hver dag. For vi kjøper gjerne for en hel periode, der vi I andre settinger får en porsjon. Men med påskeegget så er fylles ett trau med digg, for hele uka. Og gjerne kjøpt på tilbud på pris istedenfor gram. Litt for mye i egget, for å være på den sikre siden. For noen er ikke dette et problem, men for andre er det vanskelig å stoppe. Og det egget varer ikke så lenge som det skal. Da kjøper man mer. Og kjenner på dårlige følelser....
Hvorfor skal jeg få det til?
Hvorfor skal nettopp jeg få det til? Det å tørre å tro på seg selv. Om å tørre å ville bli god. Noe idretten har lært meg, det er å våge å tro på seg selv. All verdens treningsprogrammer spiller ingen rolle om man ikke tør prøve å ta i, når det gjelder. Man lærer seg å være påskrudd og flytte egne grenser, og det er lov å drømme om mer. Inni bobla kan man utvikle seg som presterende utøver, og utenfor boblen tar man med seg driven til hverdagen. Man er ikke egoist av å ville bli bedre, fordi det er ok. Det er essensen i idrett. Noen jeg kjenner sa en gang - “Jeg er bare en sånn som gir opp jeg.” For denne personen var det lettere å ikke prøve, eller å gi opp før det ble vanskelig enn å forsøke, i frykten for å bli skuffet. Den tankegang er ikke medfødt, men innøvd. Jeg har selv vært for redd for å prøve mange ting, men på et tidspunkt innså jeg hvor mye det stoppet meg fra personlig utvikling. I tenårene var det ganske tøft å få til noe som helst, jeg hadde ikke troen på meg...
Å gjøre så godt man kan
Vi gjør så godt vi kan. En tenker gjerne at de som styrer på der foran. De som løper så fort. Eller løfter så mye. At de er laget av noe annet enn oss vanlige dødelige. Men de gjør bare så godt de kan de og. Og gjerne har de holdt på litt lengre, eller litt mer. Og derfor virker det så uoppnåelig ut, det de får til. Spesielt når man sammenligner med hva man har fått til, etter å ha nettopp startet selv. Flere ganger har jeg trodd det var umulig, og at det var juks. Men når man blir kjent med disse uoppnåelige, så er de bare vanlige mennesker. Vanlige mennesker med klær som passer interessen, teknikk som de har øvd inn, og en vilje bygget på mange, mange, forsøk. Og ikke alltid har det gått bra, men de ga seg ikke da. Jeg tror ikke på det umulige lengre. Har sett alt for mange bevis på det motsatte etterhvert. Jeg har i dag flyttet min egen grense, og jeg er veldig stolt. I dag løp mange forbi meg, men jeg løp forbi en spesiell, og det gjorde jeg fort også. Nemlig meg selv, forrige gang jeg løpte...
Vellykket helg som kursholder gjennomført, takk og pris
For en helg! Selv om jeg etter hvert er komfortabel med å snakke i podcast og slike ting, så er det noe annet når man skal snakke pensum, i trenerutdanningen til styrkeløft. En hel helg med kurs, for personer som ønsker å lære mer om hvordan de kan bli bedre til å hjelpe andre. Utdannelsen heter trener 1 - del 2. Og vi gikk igjennom temaer som trenerrollen, idrettspsykologi, mental trening og treningsplanlegging. Det er en av stegene man tar i idrett, for å bli trener for andre som ønsker å prøve ut vår lidenskap. Det var meget gøy. Disse folkene har mye erfaring med trening selv og alle er utøvere i Styrkeløft, på alle forskjellige nivåer. Helt opp på landslag faktisk. Og desto bedre når da diskusjonene fløt fritt mellom temaene slik det gjorde. Det var mange gode poeng som ble tatt opp, mange refleksjoner. Jeg gleder meg til å se hvordan disse menneskene setter sine fotavtrykk på klubbene rundt om i regionen. Dette var en fin helg. Og region sørvest Norge har forhåpentligvis fått noen trenere med et par flere verktøy i en allerede stor verktøykasse. Jeg gjør det gjerne igjen. #norgesstyrkeløftforbund #styrkeløft #idrett #styrketrening #NSF #sandnesatletklubb #treningssammen...
Trene for fremgang
Trene for fremgang. Eller trene for velvære. Begge valgene er like legitime, men man burde være klar over hvilken man jobber mot. Om treningen du gjør, får deg til å føle deg bra her og nå. Så er det få ting som er bedre. Men ønsker man forbedring og resultater, så er det ikke sikkert disse samsvarer Med hvordan treningen din utføres. “Spør deg selv, hvor vil jeg med det jeg gjør nå?” Trening kan være å gjennomføre en aktivitet, men har det blitt såpass lett for kroppen din, eller hodet ditt, så vedlikeholder du. Du utvikler deg ikke. For det må både kropp og sinn utfordres. Blir det for lett. Så jobber man i trygt spor, og gir lite grunn til utvikling. Og presser du for hardt i dag. Så har du ikke lagt opp løpet for i morgen. Det er også veldig mentalt tungt å alltid ligge på akkord. Jeg havner i perioder under vedlikehold. Treningen blir noe man gjør, uten at det er en årsak til hvorfor man gjør den. Men egentlig ønsker jeg jo å bli bedre. Da er det viktig at jeg setter mål ved å visualisere hvor man ønsker å være. Klare tydelige punkter...
